Har du først fått skvallerkål i hagen, og har tenkt å bekjempe den, kommer du neppe til å få fritidsproblemer fremover. Men det er aldri så galt at en ikke kan lage pesto.
Man skal velge sine kamper, og det er med stor lettelse at jeg endelig legger ned våpnene og gir opp kampen mot skvallerkålen. Heller enn å irritere meg over denne allestedsnærværende inntrengeren skal jeg heretter la meg inspirere av dens livskraft og overlevelsesevne.
Første vekst ute om våren, og den holder koken gjennom hele sesongen. Holder du den ikke i sjakk tar den gjerne over hele hagen. For det er ikke bare gjennom frøsetting planten sprer seg. Det er under jorda det skjer. Røttene forgreiner seg flere meter under bakken, og skyter nye skudd fra den minste rot del som blir gjenglemt.
If you can’t beat them, eat them
Jeg har luket og gravd, prøvd å kvele utysket under tykke lag med plast og duk. Uten særlig hell. Og selvsagt har jeg spist min dose skvallerkål. Skvallerkålsuppe, skvallerkålchips, skvallerkålsalat, stuet skvallerkål og skvallerkålpai for å nevne noen. Utfordringen er at jeg ikke er særlig begeistret for smaken. Mat skal smake godt. Men når alt håp synes å være ute er løsningen som regel pesto.
Omtrentlig oppskrift på skvallerkålpesto:
- Noen solide never skvallerkål (unge blader)
- Hvitløk – uunnværlig!
- Sitronsaft (evt også sitronskall)
- En neve nøtter eller frø (for eksempel pinjekjerner, valnøtter, solsikkefrø, cashew, mandler – hva du måtte ha i skapet)
- Parmesan
- Olivenolje
- Salt og pepper
Kjør alt i stavmikser til en glatt masse.
Lese mer om skvallerkål?
