Nyhagen og Byhagen

Putt det i jorda og se hva som skjer!

Heldig er den som har en hage…

…men hva med den som har to?

Så lenge jeg kan huske har jeg drømt om min egen hageflekk. Få ting overgår følelsen av den første gulrota du trekker opp av jorda. Eller vårens første rabarbra for den del. At det skulle være så mye jobb inngikk ikke i drømmen.

Etter et par år som hageeier har jeg endelig lært å senke skuldrene. Jeg trenger ikke en velstelt plen, rotehager er dessuten rikere både på plante- og dyreliv. Hva er vel bedre enn et eget økosystem som skjøtter seg selv?

Målet med hagen er å være noenlunde selvforsynte med grønnsaker i sesongen. Foreløpige har det riktignok blitt vel mye squash. Men innsatsviljen er det iallefall ikke noe å si på. Prøving og feiling er min metode.

Byhagen

Byhagen er hjemmebane, ikke stort mer enn en liten grønn plenflekk igrunn. Men det er ganske utrolig hva en sånn liten flekk kan romme. Grønnsaker og urter, bærbusker og frukttrær, kompost og drivhus. Til og med et lite hønsehus.

Nyhagen

Langt utenfor allfarvei, dit stort sett bare trege trøndere og en og annen tysk fisketurist forviller seg finner du Nyhagen. Mosegrodd, vindskeiv og full av hemmeligheter. Det er hit vi drar når vi vil stikke oss litt bort. Og bare være til. Hver gang venter nye overraskelser.